Sheilas sjakkskole

Sjakktrening for alle nivåer

Nordisk mester!

I juni ble det arrangert nordisk mesterskap i Sarpsborg. Jeg hadde en god turnering, og kan med stolthet si at jeg ble nordisk mester for kvinner.

Siden det beklageligvis var få kvinnelige deltagere, så slo de sammen åpen klasse og kvinneklassen, og det betydde at jeg ble nordisk mester uten å møte en eneste kvinne. Jeg var egentlig veldig happy med sammenslåingen siden det betød en større sportslig utfordring for meg. Ulempen er selvsagt at det kan bli mer tilfeldig hvordan den endelige resultatlista ser ut for en underkategori, og det kunne ha skjedd i siste runde. Om jeg hadde tapt for min 2335-motstander og Lenka Ptacknikova hadde slått sin 1842-motstander, så hadde hun sneket seg foran meg på tabellen. Det endte med at jeg vant og hun tapte, så jeg vant Nordisk med 1,5 poeng.

På veien dit, spilte jeg flere spennende partier.

I andre runde var jeg så heldig at jeg møtte den svenske legenden GM Thomas Ernst. Han er professor i matematikk, og var kjent som en åpningsteoretiker som dro med seg et helt lass med sjakkbøker før PC-ene gjorde pakkejobben mye lettere. Jeg møtte ham første gang i OL i Manila i 1992, men i år ble altså første gang jeg møtte ham ved brettet. Jeg fikk faktisk opp en ganske grei stilling med svart, etter å ha fått inn en prepp som jeg følte ville ta ham ut av gjengs teori, og så satt jeg der så fornøyd med meg selv. Jeg ble litt overmodig og sløv, og jeg la opp til en svært tematisk idé som jeg virkelig burde ha tenkt på før jeg flyttet 13...b5??
Kanskje du vil tenke litt på stillingen selv? Når du tror du har funnet idéen, så kan du klikke på 'Vis løsningen'.

GM Thomas Ernst - WIM Sheila Barth Stanford, Nordisk (2)
Hvit i trekket

Stillingen etter 13...b3?

I mange slike sicilianske stillinger der svart har brukt litt flere trekk på posisjonering av brikkene og hvit har fått til en rimelig rask rokade, så må man være på vakt.


Ernst hadde sittet og småduppet litt tidligere i partiet, men da han oppdaget den muligheten her, så våknet han skikkelig, han gliste og spilte 14.Sd5, og partiet var i praksis tapt for meg.

♠  ♣  ♥  ♦

Etter å ha slått Schouten med hvit, så ble jeg premiert med nok en GM med svart. Jeg fikk inn en god prepp mot Leif Øgaard som medførte at han brukte opp mye av tida si i åpningen. Så slappet jeg av igjen, og fra trekk 22 måtte jeg forsvare meg med en bonde under. Det er mange interessante momenter i partiet, men vi ble enige om remis i følgende stilling etter mitt 75...Sc4.

GM Leif Øgaard - WIM Sheila Barth Stanford, Nordisk (4)
Hvit i trekket

Remis etter 74...Sc4

Her ble vi enige om remis siden ingen av oss hadde noen mulighet til å vinne med mindre motstanderen prøvde for hardt å vinne. Hvit kan når som helst vandre med kongen og slå min a-bonde imens jeg i mellomtida slår h- og g-bonden og deretter ofrer springeren på a-bonden. Jeg rekker heller ikke å blokkere kongefløybøndene med kongen min og få dronning med a-bonden.

♠  ♣  ♥  ♦

I runde 5 fikk jeg opp en god stilling mot Andreas Tryggestad. Jeg har romfordel, litt mer synkrone offiserer, og mest som en kuriositet, en merkelig symmetri med bonde, springer og løper på begge fløyene.

WIM Sheila Barth Stanford - FM Andreas Tryggestad, Nordisk (5)
Hvit i trekket

Stanford-Tryggestad etter 18...h6

Jeg spilte 19.Se6 som ødelegger svarts kongestilling siden svart ikke har noe annet valg enn å slå springeren.

Noen få trekk senere var vi fortsatt i en stilling jeg hadde skissene av da jeg spilte 18.Da2, og som jeg regnet litt på da jeg spilte 19.Se6. Men Andreas lurte meg, bevisst eller ubevisst. Jeg er vanligvis veldig flink til å få med meg små tegn på hvordan motstanderen har det, men noen ganger er en slik evne ikke særlig hjelpsom. Andreas hadde brukt ukarakteristisk lang tid på trekkene sine frem til nå, men plutselig spilte han 22...a6 raskt og med en energisk bevegelse. Jeg satt meg ned og regnet på det jeg hadde planlagt, men tvilen var sådd; Hadde jeg faktisk bukket med 19.Se6? Klarer du å finne den vinnende fortsettelsen jeg ikke gikk for?

Stanford-Tryggestad etter 22...a6

Hvit vinner med 23.dxc6! axb5 24.a5! Da6 25.cxb7 Dxb7 26.a6 Da8 27.Txc8 Dxc8 28.a7 og hvit vinner svarts dronning.

Jeg var skikkelig irritert på meg selv etter dette partiet. Jeg synes det er greit å tape om motstanderen spiller bedre enn meg, men her hadde jeg egentlig ødelagt for egen variantregning fordi jeg følte for mye, og var for lite konsentrert. Jeg hadde også gått glipp av en småpen avslutning som ikke kommer rekenede på en fjøl. En slik nedtur ville jeg forhindre skulle skje igjen.

♠  ♣  ♥  ♦

Siste runde bød på nok en utfordring siden jeg tapte to ganger mot Mads i fjor, og jeg tenkte at han ett år senere ville bli en enda vanskeligere motstander. Til tross for kort tid mellom runde 8 og 9, så forberedte jeg meg godt, spesielt siden jeg ble grundig utspilt i Danmark i starten av juni i en variant jeg kunne ende opp med å få mot Mads. Jeg tror vi begge følte at jeg kom best ut av åpningen, men så begynte Mads å lete etter motspill på hele brettet. Jeg forhindret diverse bondefremstøt, og følte at jeg hadde god kontroll, men ingen store vinstmuligheter. Men så spilte Mads for hardt på vinst, og han flyttet frem b-bonden som jeg trodde jeg hadde stoppet. Hva spilte jeg i denne kritiske stillingen

WIM Sheila Barth Stanford - FM Mads Vestby-Ellingsen, Nordisk (9)
Hvit i trekket

Stanford - Vestby-Ellingsen etter svarts 36...Dxb6.jpg

Det eneste trekket som gir hvit klar fordel, er 37.Ta1. Om svart får spilt a5 og byttet av de to bøndene, så sitter hvit igjen med en etterhengende bonde på c3, og det gir ingen fordel i et slikt sluttspill med så mange tunge offiserer. Om jeg hadde spilt 37.Ta2, så kunne svart ha spilt 37...e5 som kvitter seg med den etterhengende bonden og aktiviserer tårna.
Jeg vant partiet etter 70 trekk, og fullførte dermed den beste turneringen jeg har spilt på et par år.

Kommentarer

Ingen
Logg inn for å skrive en kommentar.