I mange slike sicilianske stillinger der svart har brukt litt flere trekk på posisjonering av brikkene og hvit har fått til en rimelig rask rokade, så må man være på vakt.
♠ ♣ ♥ ♦
Etter å ha slått Schouten med hvit, så ble jeg premiert med nok en GM med svart. Jeg fikk inn en god prepp mot Leif Øgaard som medførte at han brukte opp mye av tida si i åpningen. Så slappet jeg av igjen, og fra trekk 22 måtte jeg forsvare meg med en bonde under. Det er mange interessante momenter i partiet, men vi ble enige om remis i følgende stilling etter mitt 75...Sc4.
Her ble vi enige om remis siden ingen av oss hadde noen mulighet til å vinne med mindre motstanderen prøvde for hardt å vinne. Hvit kan når som helst vandre med kongen og slå min a-bonde imens jeg i mellomtida slår h- og g-bonden og deretter ofrer springeren på a-bonden. Jeg rekker heller ikke å blokkere kongefløybøndene med kongen min og få dronning med a-bonden.
♠ ♣ ♥ ♦
I runde 5 fikk jeg opp en god stilling mot Andreas Tryggestad. Jeg har romfordel, litt mer synkrone offiserer, og mest som en kuriositet, en merkelig symmetri med bonde, springer og løper på begge fløyene.
Noen få trekk senere var vi fortsatt i en stilling jeg hadde skissene av da jeg spilte 18.Da2, og som jeg regnet litt på da jeg spilte 19.Se6. Men Andreas lurte meg, bevisst eller ubevisst. Jeg er vanligvis veldig flink til å få med meg små tegn på hvordan motstanderen har det, men noen ganger er en slik evne ikke særlig hjelpsom. Andreas hadde brukt ukarakteristisk lang tid på trekkene sine frem til nå, men plutselig spilte han 22...a6 raskt og med en energisk bevegelse. Jeg satt meg ned og regnet på det jeg hadde planlagt, men tvilen var sådd; Hadde jeg faktisk bukket med 19.Se6? Klarer du å finne den vinnende fortsettelsen jeg ikke gikk for?
Jeg var skikkelig irritert på meg selv etter dette partiet. Jeg synes det er greit å tape om motstanderen spiller bedre enn meg, men her hadde jeg egentlig ødelagt for egen variantregning fordi jeg følte for mye, og var for lite konsentrert. Jeg hadde også gått glipp av en småpen avslutning som ikke kommer rekenede på en fjøl. En slik nedtur ville jeg forhindre skulle skje igjen.
♠ ♣ ♥ ♦
Siste runde bød på nok en utfordring siden jeg tapte to ganger mot Mads i fjor, og jeg tenkte at han ett år senere ville bli en enda vanskeligere motstander. Til tross for kort tid mellom runde 8 og 9, så forberedte jeg meg godt, spesielt siden jeg ble grundig utspilt i Danmark i starten av juni i en variant jeg kunne ende opp med å få mot Mads. Jeg tror vi begge følte at jeg kom best ut av åpningen, men så begynte Mads å lete etter motspill på hele brettet. Jeg forhindret diverse bondefremstøt, og følte at jeg hadde god kontroll, men ingen store vinstmuligheter. Men så spilte Mads for hardt på vinst, og han flyttet frem b-bonden som jeg trodde jeg hadde stoppet. Hva spilte jeg i denne kritiske stillingen